PC:
Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac:
Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mange mennesker trenger et tilrettelagt tilbud der de blir sett, hørt og verdsatt ut i fra sine evner og livssituasjon. Inn på tunet er et tilbud der norske bønder åpner gården med omsorg, aktiviteter og læring for å hjelpe til en bedre livskvalitet i hverdagen. Håndbok for psykisk helse og rus er den tredje i rekken og i tråd med Nasjonal Handlingsplan for Inn på tunet.
De to foregående håndbøkene er "Inn på tunet – gården som læringsarena (2015)" og "Inn på tunet og dagaktivitetstilbud tilrettelagt for personer med demens (2016)".
Håndboka er et verktøy og oppslagsverk for både kjøper, tilbyder, bruker og pårørende bygd på en elektronisk plattform med et enklere løp for å videreutvikle og revidere den. Deler av håndboka inngår som en del av kvalitetssikringen for at gården blir godkjent som et Inn på tunet tilbud innenfor psykiske helse og rus.
Stiftelsen Norsk Mat har ansvaret for håndboka som er laget med utgangspunkt i behov og tilbakemeldinger fra godkjenningsordningen Inn på tunet og fagkompetansen vi har støttet oss til fra offentlige samarbeidspartnere og tilbydere. Vi takker for samarbeidet med: NAV, Helsedirektoratet, KS, Meltvedt Gård, Ås Gård, Kringsjå Samdrift og Fagskolen Innlandet ved: Gunnar Rømuld, Wenche Øiestad, Sissel By Ingvaldsen, Ivar Lund, Vetle Øverland og Hilde Hauge Langeland som har bidratt sterkt. Eli Strand har intervjuet og utarbeidet innholdet i boka.
Oslo, 22, desember 2021
Nina Sundqvist, adm. dir. Stiftelsen Norsk Mat
Det finnes ingen sikre tall på hvor mange som er rusavhengige i Norge. Basert på ulike undersøkelser, anslår Folkehelseinstituttet at fra hver tiende til hver femte nordmann vil få en rusrelatert lidelse i løpet av livet. Tall fra Samdata viser at i overkant av 20 000 menn og 10 000 kvinner mellom 18-90 år fikk tverrfaglig, spesialisert rusbehandling i 2015. Avhengighet av alkohol var de oftest registrerte ruslidelsene for begge kjønn.
Rusbehandling og rehabilitering har de siste 15 årene gått gjennom store forandringer. I 2004 ble rusavhengighet en diagnose som ga rett til behandling og oppfølging. I dag blir ikke rusavhengighet forstått som et problem som bare springer ut fra den enkelte person. Forskning har vist at utvikling av rusavhengighet ofte er knyttet til dårlige levekår, opplevelser av traumer, vold, omsorgssvikt og mangel på gode relasjoner.
Rusavhengighet opptrer ofte sammen med psykiske lidelser. Helsedirektoratet anbefaler derfor at utfordringer knyttet til psykisk helse, rus og traumeforståelse bør sees i sammenheng. Helsedirektoratet har gitt anbefalinger for behandling av rus- og psykiske problemer som opptrer samtidig. Omtrent halvparten av dem som er innlagt i psykiatrien har samtidig et rusproblem, og over halvparten av dem som har et kartlagt rusproblem har samtidig utfordringer knyttet til psykisk helse (Næss & Nesvåg, 2012).
De fleste som i en periode har utfordringer knyttet til psykisk helse og rus kommer seg ved egen hjelp eller med støtte fra venner og familie, uten hjelp fra helsetjenesten (Heyman, 2009). Personer som har kommet seg peker på viktigheten av gode relasjoner, håp, positiv identitet, meningsfulle dager og opplevelsen av å kunne bidra og å ha noe å gjøre.
Det er nettopp sånne meningsfulle dager som Inn på tunet (IPT) kan være med å skape. Lederen for IPT Norge SA, Hege Lindstrøm mener det er et stort potensiale for bønder som vil gå inn som tilbydere på dette feltet. Hun ivrer for at flere som sliter med rus og psykisk helse skal få ta del i det fantastiske tilbudet som hun mener IPT er.
Hun tror mange vil synes det er krevende å gå inn som tilbyder innen rus og psykiatri fordi dette ofte handler om mennesker med store og sammensatte problemer.
I et Inn på tunet- tilbud er det gården som ressurs og tilbyderens personlige egnethet som er selve grunnlaget for tilbudet. En forutsetning for å bli en god tilbyder er at man er interessert og finner glede i å se andre mennesker oppleve mestring.Tilbydere av Inn på tunet har ulik kompetanse og kan levere ulike tilbud til ulike brukergrupper. De tilbyderne som ikke har nødvendig kompetanse selv kan leie inn nødvendig kompetanse eller i noen tilfeller avtale at kjøper stiller med nødvendig personell.
Før du starter opp med IPT har Lindstrøm en del spørsmål du bør tenke gjennom:
I denne håndboka møter du tilbydere som driver med Inn på Tunet på hver sin måte. Det er nemlig mange måter å drive et IPT-tilbud på og felles for alle tilbyderne er at de er glade i mennesker og brenner for jobben sin.
Du møter også kjøpere som deler sine erfaringer om hva de er ute etter når de skal finne et egnet tilbud til mennesker som sliter med rus og psykisk helse. Sist, men ikke minst, vil du møte brukerne som er selve ekspertene på hvordan Inn på tunet virker.
Innholdet i håndboka er skrevet av journalist Eli Strand. Hun har i flere år jobbet som frilanser med forskjellige Inn på tunet-oppgaver og i denne håndboka er mye av innholdet skrevet som intervjuer. Eli "brenner" for Inn på tunet og er en engasjert fanebærer for tilbudet. Filmene er også produsert av Eli.
Før du bestemmer deg for å begynne som IPT-tilbyder er det lurt å ta kontakt med den som eventuelt skal bli kjøper av dine tjenester. De to alternative kjøpergruppene er enten NAV eller kommune. De finnes ingen tall på hvor mange gårder som har NAV eller kommune som kunde, men det er grunn til å anta at det er flest kommuner som er kjøpere av IPT-tjenester innen kategorien rus og psykisk helse. Forskjellen på disse to kjøpergruppene er at NAV i stor grad ønsker å kjøpe plasser som er avgrenset i tid og har som mål å få brukerne ut i arbeidslivet etter endt opphold på gården.
Kommunene holder ofte kurs innenfor ulike tema som det kan være nyttig å delta på. Det er også en fin måte å få mer kunnskap om brukergruppens behov og en mulighet til å komme i dialog med de som tar beslutningene.
Selv om det er viktig å ha innsikt i kommunens og NAVs behov og vite noe om hvordan de organiserer og tilbyr ulike velferdstjenester betyr ikke det at man må jobbe på samme måte. Kommunens tilbud preges ofte av spesialisering og standardisering av tilbudet, mens du som Inn på tunet- tilbyder har mulighet til å tenke mer bredde og helhet i tilbudet ditt. Dette kan gi større rom for å skreddersy tilbudene til den enkelte bruker.
I et Inn på tunet- tilbud er det viktig at kjøper og tilbyder er kjent med hva som inngår i tilbudet. Hvem som har det faglige ansvaret må også avklares. I KSL er det laget et forslag til en avtale mellom tilbyder og kjøper som heter «standardavtale» som vil være et nyttig hjelpemiddel. I tillegg må tilbyder ha en klar avtale med de ansatte om hvilket ansvar den enkelte har når brukerne er på gården.
De fleste kjøperne er kommuner og NAV, og vi har derfor tatt for oss Skien kommune og NAV Haugesund som i mange år har samarbeidet med gårder i sine nærområder.
Skien kommune har kjøpt IPT-tjenester i ca 20 år fra tre forskjellige gårder. De tre gårdene er, Meltvedt Gård, Lihvalen og Oterkil. Totalt er det fire plasser på hver gård, tre ganger i uken.
I denne kommunen har de ingen tidsbegrensninger på hvor lenge brukerne får være på gården.
Avtalene med gårdene blir fornyet hvert tredje år, og det er et tilbud som er blitt svært så populært gjennom årene. Kommunen har jevnlige møter med tilbyder på gården og har også en telefon som tilbyderne kan ringe hvis det oppstår akutte problemer. Dette er ofte en gruppe mennesker som har sammensatte problemer og mange er også under behandling for rusrelaterte eller psykiske problemer. Derfor er det viktig at det er åpne linjer mellom tilbyder og kommunen, sånn at eventuelle problemer kan løses fortløpende.
I følge Skien kommune er det flere ting som er viktig når de kjøper IPT-tjenester:
I Haugesund har NAV samarbeidet med gården Kringsjå siden 2009. Det startet opp i forbindelse med «Kvalifiseringsprogrammet» som er et tiltak for folk som mottar sosialhjelp eller står i fare for å få det. Målet er at de som deltar skal få arbeidstrening og komme seg i jobb etter endt opphold på gården.
Han sier at det er uaktuelt for dem å ha brukerne på gården lengre enn for en avgrenset periode på tre år.
Johnny Danielsen sier de er veldig godt fornøyd med samarbeidet med gården.
I følge NAV Haugesund er det flere ting som er viktig når de kjøper IPT-tjenester:
I samarbeid med NAV Haugesund er det opptil 8 personer i arbeidstrening på Kringsjå hver dag. Mange personer i denne gruppen er yngre og har veldig liten kunnskap når det gjelder primærnæringene som fiske, jakt, jordbruk og skogbruk. Dette ønsker vi å gjøre noe med.
På Kringsjå får deltakerne verdifull arbeidstrening, som blant annet består av:
Dette er aktiviteter og arbeidstrening som blir lagt merke til av folk som bruker Kringsjå og Byheiene, noe som medfører mange positive direkte tilbakemeldinger til dem som utfører arbeidet. I tillegg lages det både et kaldt og et varmt måltid hver dag. Både for å få opp energien i deltakerne, men ikke minst for å gi dem trening i matlaging. Det benyttes mye lammekjøtt ifra villsauene på Kringsjå i forbindelse med matlagingen.
Tom Melkevik er daglig leder på Kringsjå og er veldig godt fornøyd med samarbeidet med NAV og sier de har stor frihet til å skape et tilbud som er bra for brukerne. Han tok over stedet på 90-tallet da hele stedet stod til nedfalls og har siden pusset det opp og satt det i stand.
Tom Melkevik sier han er en utpreget sosial type og at han trives godt sammen med brukerne på gården.
Ellers er han veldig godt fornøyd med samarbeidet med NAV, og anbefaler alle tilbydere som vil starte opp om å ta kontakt med sitt lokale NAV og se hvilke tjenester de etterspør. Da han tok kontakt for 15 år siden var det full klaff, og kommunen hadde behov for det han kunne tilby.
Det finnes over 400 godkjente IPT-gårder, men ingen oversikt over hvor mange som tilbyr tjenester innenfor rus og psykisk helse. Vi har i denne veilederen besøkt to av de gårdene som tilbyr sånne tjenester og har gjort det over lang tid. En av gårdene driver med dyr og en har ikke dyr. Senere i kapittelet møter du en dyreforsker som gir deg gode tips og inspirasjon dersom du vil ha dyr i ditt tilbud. Begge har et godt samarbeid med kjøper og de har svært fornøyde brukere.
Det er mange måter å drive IPT-gård på og det er mange måter å lykkes på. Her er to gode eksempler på det.
Ås gård driver tradisjonell gårdsdrift med kornproduksjon, skogsdrift, leiekjøring og vedproduksjon. Gården har flere kulturminner med gravhauger og natursti. De tilbyr praktiske aktiviteter og arbeidstrening for rusmisbrukere, arbeidsledige og praktiske aktiviteter for elever i ungdomsskolen og videregående skole. Et måltid inngår i tilbudet.
Aktivitetene er relatert til skogkultur, skjøtsel av kulturminner og natursti, vedproduksjon, friluftsliv, enkelt vedlikehold av traktor, redskap og hus, snekkeraktiviteter, enkelt våronnarbeid, jordprøver, gartnerarbeid og mye mer. Brukerne er en del av gårdens aktiviteter og hele gården med omegn er arena.
Ivar Lund har drevet med IPT i 13 år. Som pensjonert lærer mener han at han har fått drømmejobben. Fra 2008 hadde han fri fra skolen for å drive med IPT to ganger i uken. I dag har han fire brukere to ganger i uken. Han har vurdert å bruke dyr i tilbudet, men har ikke følt at dette har vært noe stort savn. Hvis det skulle melde seg et behov, har han en nabo som har dyr.
Er tilgjengelig for brukerne
IPT-tilbyderen har valgt å gjøre seg tilgjengelig for brukerne også på fritiden og for han har dette vært en god løsning.
Greit forhold til kommunen
Ivar har møte med ambulant team i kommunen en gang i måneden. Dette fungerer greit, men påpeker viktigheten med forutsigbarhet og at noen av brukerne burde få mer tid på gården.
Han har ingen brukere fra NAV akkurat nå, men har tidligere hatt flere brukere som har fått plass gjennom NAV.
Må ha det gøy
Ivar tror han har en stor fordel fordi han har vært lærer og er derfor vant med å jobbe med mennesker.
Ivar har med andre ord skapt seg en drømmejobb.
Han har også en oppfordring til kommune og NAV; Engasjer dere mer i menneskene som sliter med rus og psykisk helse og prøv å være litt mindre byråkrater!
Ivar Lund sine tips for å lykkes:
Meltvedt Gård ligger landlig til i Solum i Skien kommune. På gården er det stor aktivitet som innebærer blant annet storfedrift med ca 100 dyr inkludert stort og smått. Gården har også ponnistutteri og huser til enhver tid et sted mellom 15 - 20 ponnier. I tillegg til høner, katter og hundeoppdrett finnes det gårdsverksted.
Vetle Øverland har drevet med IPT i 12 år men det ble ikke skikkelig fart på tingene før i 2002. Dyreassistert terapi kalte de det den gangen, og det var også snakk om grønn omsorg i årene før det ble IPT. Han har også vært med å etablere et tilbydernettverk i sitt område.
Dyra er viktig
På Meltvedt Gård er tilbudet bygget opp rundt de mange dyra på gården.
Vetle Øverland tror ikke det å drive med IPT er noe for alle.
Skille mellom jobb og privatliv
Vetle Øverland er opptatt av å skille mellom privatliv og jobb. Han har et eget hus til brukerne og lar ingen slippe inn i sitt eget hus.
Vetle Øverland sine tips for å lykkes:
Forskning viser at samspillet med dyr hjelper mennesker som sliter med rus og psykiske utfordringer til å tørre å stole på andre mennesker igjen. Fysisk arbeid gjør at man blir mer fysisk sliten, men mindre psykisk sliten (ndla.no).
Hilde Hauge Langeland har doktorgrad i folkehelsevitenskap frå NMBU og har vært med og utviklet kurs og utdanning innenfor dyreassisterte aktiviteter. Hilde arbeider i dag ved Fagskolen Innlandet med ansvar for landbruksutdanningen, og driver et småbruk med fokus på dyreassisterte aktiviteter og samspill med dyr.
Hilde er opptatt av at man må legge til rette for de gode møtene mellom dyr og mennesker og at man på forhånd må ha tenkt gjennom hva man vil oppnå med disse møtene. Selv har hun trent opp både katter, sauer og hester til å være sosiale sammen med mennesker. Noen ganger kan stell av dyr være med på å gi gode opplevelser mens andre ganger er det samspillet mellom dyr og mennesker som er viktig.
Videre tror Hilde at de som sliter med rus og psykisk helse kan ha stort utbytte av å være sammen med dyr, fordi dyrene møter deg uten fordommer og får deg til å slappe av. Hun anbefaler alle som ønsker å bruke dyr i sitt tilbud til å bruke tid på å finne ut hvilke dyr som skal inkluderes i tilbudet og ha en klar tanke om hva man ønsker å få ut av dyreholdet. Selv har hun trent opp sauer til å være sosiale og hun har også trent opp kattene på gården til å komme når hun lokker på dem.
10 punkter om dyreassisterte aktiviteter
Vil du lære mer om dyreassisterte aktiviteter? Les mer hos Fagskolen Innlandet.
Det er mye som skal på plass for å bli en godkjent IPT-gård. Det første du må gjøre er å kontakte Stiftelsen Norsk Mat for å starte prosessen med godkjenningen.
Stiftelsen Norsk Mat
Postboks 1344 Vika, 0113 Oslo
Tlf: 24 14 83 00
E-post: post@norskmat.no
Godkjenningsordningen for IPT ble etablert i 2012. Stiftelsen Norsk Mat utfører godkjenningen. Det er utviklet et kvalitetssystem med tilhørende kravsett. Dette utgjør en integrert del av Kvalitetssystemet i landbruket (KSL), som Stiftelsen Norsk Mat har ansvaret for.
Kvalitetsstandardene i godkjenningsordningen for Inn på tunet skal sørge for at IPT-tilbyderen følger lovene og forskriftene som gjelder gården, gårdsdriften og IPT-virksomheten. IPT-tilbydere som er godkjente, har retten til å bruke ordmerket og logoen for IPT. En gårdbruker som ønsker å starte på godkjenningsprosessen, skal først registrere seg hos Stiftelsen Norsk Mat.
I 2020 ble KSL oppdatert og den oppdaterte versjonen har mer tilpassede tjenester og gir bedre informasjon til brukere av systemet. Vi har en nettside hvor du finner tips, hjelp og opplæring i Kvalitetsystem for landbruket - KSL og egenrevisjon for bonde.
Det er også mye nyttig informasjon på hjemmeisen til Inn på tunet, som f.eks Standardavtalen og beredeskapsplan:
Hva innebærer en IPT-godkjenning?
Det er avtalepartene i landbruket (Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks- og matdepartementet) som står bak godkjenningsordningen, og det er Stiftelsen Norsk Mat som har ansvaret for å forvalte og følge opp ordningen og IPT-tilbyderne på vegne av partene.
Målsettingen med kvalitetssystemet for Inn på tunet er å hjelpe tilbyder med å systematisere og utvikle egen virksomhet. Systemet viser hvilke områder tilbyder må se nærmere på når hun/han planlegger et IPT-tilbud, og bygger på tilbyderens egne vurderinger av de ulike delene av IPT-virksomheten. Det omfatter tilrettelegging for brukere, kontakt med kunder og pårørende, organisering av virksomheten og forholdet til ansatte. Det er viktig å se dette verktøyet som et hjelpemiddel til å jobbe med kvalitet og sikkerhet. Når dette blir brukt aktivt, skal det gi et trygt og kvalitetssikret tilbud som er tilpasset brukerne av tilbudet. Kvalitetssystemet skal også gi kjøpersida bedre oversikt over trygghet og kvalitet i tilbudet, slik at de kan kjøpe relevante og riktige tjenester til brukerne sine.
Samtidig med at denne prosessen kommer i gang kan det være et godt tips å starte med Inn på tunet-skolen som en nyttig innføring i hva IPT er. Dette nettkurset er for deg som enten nettopp er begynt som IPT-tilbyder eller vurderer å bli det. Kurset er enkelt å ta og det er spørsmål etter hver fagleksjon sånn at du kan sjekke at du har lært det du skal.
Nettkurset er bygd opp rundt 4 fagleksjoner:
Under hver fagleksjon vil du finne tekst, videoer, ulike oppgaver du skal gjøre og lenker til litteratur og andre relevante fagkilder om IPT.
På en høyde ved Årungen, 3 mil sør for Oslo i Ås kommune finner du Trosterud gård – Årungen Utedrift. Det er hest som står i fokus på Årungen – med totalt 50 hester på gården. Noen av hestene eier de selv, og resten er på stall-leie. Årungen Utedrift drives av Kjersti Jensen.
Det er viktig å ha all dokumentasjon tilgjengelig når revisor kommer på besøk. Her må hver tilbyder ha en beredskapsplan for drifta og en risikovurdering av hver enkelt bruker og kjøper. Revisor og tilbyder går gjennom fokusområder, og egenrevisjonen. Da blir det sjekket om denne stemmer med de faktiske forhold.
Vi har vært med KSL-revisor Anne Grete Stabekk på KSL-revisjon hos Årungen Utedrift.
Noen tips fra Årungen Utedrift:
Alle brukerne og tilbyderne og de andre jeg har intervjuet understreker hvor viktig arbeidet er for den psykiske helsen. Arbeidet må være meningsfullt og det må være skikkelige og nyttige ting det jobbes med.
Som Vetle Øverland sier det: «Du kan ikke sette folk til å sortere skruer, for så å blande de sammen igjen på slutten av dagen. Det må være nyttig og nødvendig arbeid på gården som gir mening»
Ivar Lund på Ås Gård har satt opp en liste over ting som kan gjøres på en gård som denne. Gården har ingen dyr, men Ivar mener det er nok av oppgaver som kan inkluderes i en IPT-hverdag selv om det ikke inkluderer dyrestell. På gården prøver de å følge sesongene og gjøre aktiviteter knyttet til nødvendige oppgaver gjennom året.
Dagen begynner med at brukerne blir hentet i bil. Dette første møtet gir i følge Vetle Øverland et bilde på hvordan dagen kommer til å bli. Det er fort gjort å merke seg hvordan humøret er og hvordan det ligger an med rusen.
I bilen har vi tid til å tenke på hvordan vi skal angripe dagen. Det er ikke lurt å ha et ferdigsydd opplegg, for i denne bransjen må man være fleksibel og legge opp dagen etter formen til brukerne. Ofte må vi utfordre brukerne, mens andre ganger må vi bare lage et opplegg som fungerer for den enkelte og la veien bli til mens man går, sier Øverland.
Fremme på gården er det tid for kaffe og en god prat. Da har ofte brukerne noe de vil fortelle og da setter vi av tid til det.
Første arbeidsøkt starter og da gjør vi vanlig gårdsarbeid som kan innebære stell av dyr eller andre nødvendige oppgaver på gården. Det kan være plenklipping, maling eller innhøsting av frukt.
Vi har mat klokken 12, en av dagene er det varmmat og da lærer vi brukerne å lage enkel mat og det å utnytte rester. Siden vi har kjøtt fra egen gård har vi tilgang på gode kortreise råvarer. Det sosiale samværet rundt maten er viktig for oss og noe vi alle ser frem til. Men det er også lov å trekke seg unna og sitte for seg selv om det er behov for det.
Etter maten er det en times tid med mer arbeid. Vi prøver også å få til en ettermiddagskaffe der vi går gjennom det vi har gjort. Da er det fint å kunne gi ros for godt utført arbeid, og det er også mulighet for å ta opp ting som er vanskelig.
Etterpå er det på tide å kjøre brukerne hjem og da er vi alle litt slitne etter en dag på gården.
For å forstå hvordan IPT virker, er det viktig og nyttig å gå til de som faktisk bruker tilbudet. Vi har intervjuet tre brukere som har vært deltakere på IPT i mange år. Elisabeth drømmer om sitt eget småbruk og håper på en eller annen måte å komme seg tilbake til arbeidslivet. Ulf og Erik derimot ser ikke for seg noen retur til arbeidslivet. De sier de er for slitne og ønsker å beholde tilbudet de har på gårdene der de er i dag.
Elisabeth begynte å ruse seg da hun var 12 år, og har siden det hatt et liv preget av seksuelt misbruk og mye motgang. For ti år siden klarte hun å bli rusfri, men har hatt flere tilbakefall og kjemper daglig en indre kamp mot rusen.
Elisabeth skulle egentlig bare være på gården to dager i uken, men har fått lov til å komme en ekstra dag. Her steller hun hestene, mater geitene og er med på annet nyttig gårdsarbeid.
Drømmer om et småbruk
Dyr er en viktig del av livet til Elisabeth. Blandingshunden Jari er aldri langt unna og på ene leggen har hun tatovert navnet på den forrige hunden, Daria.
Men det er ikke bare dyra som trekker henne til Lindland Gård tre ganger i uken.
Elisabeth har valgt å være åpen om rusproblemene, også sine mange tilbakefall.
Og mest av alt drømmer hun om å bli rusfri for godt, få seg et lite småbruk, stifte familie og skaffe seg en ekstra hund.
Ulf har vært 12 år på Ås Gård. Ulf er rusmisbruker og går på LAR (legemiddelassistert rehabilitering) IPT-bonde Ivar Lund sier at Ulf har vært en gründer og at de sammen har bygget opp IPT -tilbudet.
Ulf er sterkt preget av et langt liv med rus. Mye av hukommelsen er borte og det er ikke så mye han husker fra de siste 20 åra. Ulf begynte å røyke hasj etter videregående og begynte også med store mengder alkohol. Det balla på seg utover i 20-åra. Han sier han ikke har gått med «knekk i knea» siden den gang, men har hatt forskjellige jobber tidlig i livet blant annet på SFO og svømmeskole.
IPT er et fast holdepunkt i livet og det er viktig å ha noe å gjøre som gir mening. Han liker spesielt at Ivar ringer han og den tryggheten som det gir. Ulf har også egne nøkler og har full tillit hos Ivar.
Tillit er viktig
Ivar sier det har skjedd mye på de 20 åra og at han har lært seg mye om rus og avhengighet. Det viktigste han har lært seg er at det må være et tillitsforhold. Ulf ble veldig overrasket første gang han så at Ivar bare lot nøklene stå i bilen. Tenk at noen stolte så mye på ham!
Ivar er en mann som virkelig bryr seg om Ulf og de andre brukerne på gården. Han blir oppriktig lei seg over når de opplever å bli avvist ellers i samfunnet. Sånn som de gangene Ulf har blitt nektet å ta seg en kopp kaffe, bare fordi han er den han er
Kjendiser i nærmiljøet
Ulf og Ivar er kjent i lokalmiljøet rundt Jessheim og er mye ute i lokalmiljøet for å vise at rusmisbrukere fortjener å bli behandlet med respekt. De to har også vært på radio og i aviser.
Ivar forteller at Ulf er på et godt spor nå, og at han endelig har skjønt at han må ta vare på kroppen.
På gården gjør de alt mulig og legger aktivitetene opp etter dagsform.
De har ikke dyr på gården men lager fuglekasser, biehotell og mye annet rart. Ulf mener han er god til å pakke ved og gjøre annet nødvendig gårdsarbeid. Han har også holdt foredrag for 6-klassinger sammen med Ivar. Så har de også jakker og gensere som gir identitet.
Erik har vært på Meltvedt Gård i 11 år og har fått plassen gjennom ruskonsulenten sin i Skien kommune. Han begynte å ruse seg i 19-20 årsalderen. Han har jobbet på slakteri og har jobba i forskjellige jobber selv om han har rusa seg. For tiden er han i behandling og går på LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og håper å bli rusfri.
Dårlig oppførsel
Når jeg møter Erik er han i full sving på gården. Akkurat denne dagen er det maling som står på programmet, men han er dyktig på alle typer gårdsarbeid enten det er å gi dyra mat eller det er å måke møkk fra stallen. Han beskriver seg selv som en hyggelig kar når han er nykter og fungerer da veldig bra både sammen med Vetle(tilbyder) og de andre brukerne på gården.
Viktig med dyra
Erik er veldig glad for å kunne være på gården og sier at IPT på mange måter har redda livet hans.
Erik er også veldig godt fornøyd med at det er så variert arbeid på gården og at det er alltid noe å gjøre.
Prega for livet
Erik har ikke noen tro på at han kan komme seg tilbake i en ordinær jobb noen gang, og håper han kan fortsette å være på gården uten å miste plassen sin. Han og de andre brukerne har flere ganger vært ute i media for å få politikere og andre til å skjønne hvor viktig det er for dem å være på Meltvedt gård.
Hvilke relevante lov- og forskriftskrav er knyttet til tilbud innen psykisk helse og rus, og hvilke rettigheter har personer med slike utfordringer?
Hvordan faller personer med utfordringen psykisk helse og rus innunder dette kravet?
Er det krav om handlingsplan for arbeid- og aktivitetsplan for rusavhengige i kommunene? / eller via det lokale NAV-kontor?
Arbeidsavklaringspenger