Nasjonal håndbok - Psykisk helse og rus - 2022

Før du bestemmer deg for å begynne som IPT-tilbyder er det lurt å ta kontakt med den som eventuelt skal bli kjøper av dine tjenester. De to alternative kjøpergruppene er enten NAV eller kommune. De finnes ingen tall på hvor mange gårder som har NAV eller kommune som kunde, men det er grunn til å anta at det er flest kommuner som er kjøpere av IPT-tjenester innen kategorien rus og psykisk helse. Forskjellen på disse to kjøpergruppene er at NAV i stor grad ønsker å kjøpe plasser som er avgrenset i tid og har som mål å få brukerne ut i arbeidslivet etter endt opphold på gården.

Kommunene holder ofte kurs innenfor ulike tema som det kan være nyttig å delta på. Det er også en fin måte å få mer kunnskap om brukergruppens behov og en mulighet til å komme i dialog med de som tar beslutningene.

Selv om det er viktig å ha innsikt i kommunens og NAVs  behov og vite noe om hvordan de organiserer og tilbyr ulike velferdstjenester betyr ikke det at man må jobbe på samme måte. Kommunens tilbud preges ofte av spesialisering og standardisering av tilbudet, mens du som Inn på tunet- tilbyder har mulighet til å tenke mer bredde og helhet i tilbudet ditt. Dette kan gi større rom for å skreddersy tilbudene til den enkelte bruker.

I et Inn på tunet- tilbud er det viktig at kjøper og tilbyder er kjent med hva som inngår i tilbudet. Hvem som har det faglige ansvaret må også avklares.  I KSL er det laget et forslag til en avtale mellom tilbyder og kjøper som heter «standardavtale» som vil være et nyttig hjelpemiddel. I tillegg må tilbyder ha en klar avtale med de ansatte om hvilket ansvar den enkelte har når brukerne er på gården.

De fleste kjøperne er kommuner og NAV, og vi har derfor tatt for oss Skien kommune og NAV Haugesund som i mange år har samarbeidet med gårder i sine nærområder.

Skien kommune

Skien kommune har kjøpt IPT-tjenester i ca 20 år fra tre forskjellige gårder. De tre gårdene er, Meltvedt Gård, Lihvalen og Oterkil. Totalt er det fire plasser på hver gård, tre ganger i uken.

• Vi er naturlige nok svært fornøyde med tjenestene vi får siden vi har hatt et samarbeid så lenge som 20 år. Gårdene vi samarbeider med har store ressurser og er godt egnet for våre brukere. Vi ser at mennesker som faller utenfor får mulighet til å jobbe med meningsfulle oppgaver og at de opplever mestring på gårdene. Alt i alt fører dette til bedre helse for våre brukere, sier Anette Jacobsen som er psykisk helsearbeider i Skien kommune.

I denne kommunen har de ingen tidsbegrensninger på hvor lenge brukerne får være på gården.

• Noen av brukerne har vært på gården i hele 18 år, så vi er åpne for at brukerne kan nyte godt av tilbudet så lenge de ønsker. Dette har både positive og negative sider. Det fine er at hver enkelt bruker får bli så lenge de ønsker, men det har også en negativ side, fordi det innebærer at færre brukere får mulighet til å delta, sier Jacobsen.

Avtalene med gårdene blir fornyet hvert tredje år, og det er et tilbud som er blitt svært så populært gjennom årene. Kommunen har jevnlige møter med tilbyder på gården og har også en telefon som tilbyderne kan ringe hvis det oppstår akutte problemer. Dette er ofte en gruppe mennesker som har sammensatte problemer og mange er også under behandling for rusrelaterte eller psykiske problemer. Derfor er det viktig at det er åpne linjer mellom tilbyder og kommunen, sånn at eventuelle problemer kan løses fortløpende.

I følge Skien kommune er det flere ting som er viktig når de kjøper IPT-tjenester:

• Det er viktig at tilbyder kan tilby transport til og fra gården, mange av brukerne hadde ikke kommet seg på plass uten denne tjeneste.
• Dyr er viktig for mange av brukerne fordi det får dem til å slappe av og det gir mening i hverdagen.
• Variert og meningsfylt arbeid er viktig for oss alle og spesielt for dem som sliter med rus og psykiske problemer.
• Tilgang på naturopplevelser og frisk luft.
• Det sosiale felleskapet er helt avgjørende for at brukerne skal trives. Mange opplever å få venner på gården som de senere omgås privat.
• Vi ser også at mange drar på turer i nærmiljøet og dette er bra for både brukerne og folk som bor i kommunen. IPT er et naturlig og fint tiltak i kommunen!

NAV Haugesund

I Haugesund har NAV samarbeidet med gården Kringsjå siden 2009. Det startet opp i forbindelse med «Kvalifiseringsprogrammet» som er et tiltak for folk som mottar sosialhjelp eller står i fare for å få det. Målet er at de som deltar skal få arbeidstrening og komme seg i jobb etter endt opphold på gården.

• Dette samarbeidet har fungert veldig bra og vi føler at vi kan gi et godt tilbud til brukerne gjennom dette opplegget. Samarbeidet med gården er tett og godt og vi har ingen planer om å avslutte denne ordningen. Det eneste problemet vi har er at noen liker seg for godt og ikke vil videre. De vil rett og slett være på gården lengst mulig, sier Johnny Danielsen i NAV Haugesund.

Han sier at det er uaktuelt for dem å ha brukerne på gården lengre enn for en avgrenset periode på tre år.

• Målet er at folk skal videre, og hovedmålet er at de skal tilbake i jobb etter oppholdet på Kringsjå. Det er helt sikkert flere som gjerne vil være der lengre, men dette er et tidsavgrenset tilbud med arbeidstrening. Her må det være sirkulasjon sånn at flest mulig får nyte godt av dette tilbudet, sier han

Johnny Danielsen sier de er veldig godt fornøyd med samarbeidet med gården.

I følge NAV Haugesund er det flere ting som er viktig når de kjøper IPT-tjenester:

• Det må være fornuftige og meningsfulle jobber for brukerne. Dette er viktig for stolthet og mestring.
• De som driver stedet må være flinke med folk og behandle brukerne på en skikkelig måte.
• Det trenger ikke være dyr på gården, men vi ser at f.eks det å jobbe med dyr har vært positivt for mange av brukerne.
• Viktig med faste møtepunkter! Vi er tilstede en gang i uken og gir tilbyder og brukerne mulighet til å ta opp ting som er vanskelig.

Kringsjå Samdrift

I samarbeid med NAV Haugesund er det opptil 8 personer i arbeidstrening på Kringsjå hver dag. Mange personer i denne gruppen er yngre og har veldig liten kunnskap når det gjelder primærnæringene som fiske, jakt, jordbruk og skogbruk. Dette ønsker vi å gjøre noe med.

På Kringsjå får deltakerne verdifull arbeidstrening, som blant annet består av:

• Stell og mating av villsauer, høns og kaniner.
• Skogrydding, vedhogst og enklere vedlikehold av anlegget.
• Vedlikehold av turstier i Byheiene og landskapspleie i kulturlandskapet.
• Tilrettelegging for og underholdning av småskoleklasser og barnehager som kommer på besøk.

Dette er aktiviteter og arbeidstrening som blir lagt merke til av folk som bruker Kringsjå og Byheiene, noe som medfører mange positive direkte tilbakemeldinger til dem som utfører arbeidet. I tillegg lages det både et kaldt og et varmt måltid hver dag. Både for å få opp energien i deltakerne, men ikke minst for å gi dem trening i matlaging. Det benyttes mye lammekjøtt ifra villsauene på Kringsjå i forbindelse med matlagingen.

Tom Melkevik er daglig leder på Kringsjå og er veldig godt fornøyd med samarbeidet med NAV og sier de har stor frihet til å skape et tilbud som er bra for brukerne. Han tok over stedet på 90-tallet da hele stedet stod til nedfalls og har siden pusset det opp og satt det i stand.

• NAV-brukerne får selvtillit av å være her, og vi har mange suksesshistorier om folk som har kommet seg i fast jobb etter å ha vært her hos oss. Her oppe lever vi tett på naturen og har varierte oppgaver, enten det er med sauene eller skogrydding, sier Tom Melkevik.

Tom Melkevik sier han er en utpreget sosial type og at han trives godt sammen med brukerne på gården.

• Det er nok dessverre sånn at enkelte av dem burde ha fått blitt på gården lengre. Vi hadde en episode for noen år siden der en av dem gjemte seg fordi oppholdet hans var over. Sånn sett skulle jeg ønske at det av og til kunne gjøres unntak, sånn at noen kunne få litt lengre tid her oppe hos oss, sier han.

Ellers er han veldig godt fornøyd med samarbeidet med NAV, og anbefaler alle tilbydere som vil starte opp om å ta kontakt med sitt lokale NAV og se hvilke tjenester de etterspør. Da han tok kontakt for 15 år siden var det full klaff, og kommunen hadde behov for det han kunne tilby.

• I dag har vi et fantastisk tilbud her oppe og vi får styre hele butikken selv, samtidig med at vi samarbeider tett med NAV, sier han.

Det finnes over 400 godkjente IPT-gårder, men ingen oversikt over hvor mange som tilbyr tjenester innenfor rus og psykisk helse. Vi har i denne veilederen besøkt to av de gårdene som tilbyr sånne tjenester og har gjort det over lang tid. En av gårdene driver med dyr og en har ikke dyr. Senere i kapittelet møter du en dyreforsker som gir deg gode tips og inspirasjon dersom du vil ha dyr i ditt tilbud. Begge har et godt samarbeid med kjøper og de har svært fornøyde brukere.

Det er mange måter å drive IPT-gård på og det er mange måter å lykkes på. Her er to gode eksempler på det.
 

Ås Gård i Ullensaker

Ås gård driver tradisjonell gårdsdrift med kornproduksjon, skogsdrift, leiekjøring og vedproduksjon. Gården har flere kulturminner med gravhauger og natursti. De tilbyr praktiske aktiviteter og arbeidstrening for rusmisbrukere, arbeidsledige og praktiske aktiviteter for elever i ungdomsskolen og videregående skole. Et måltid inngår i tilbudet.

Aktivitetene er relatert til skogkultur, skjøtsel av kulturminner og natursti, vedproduksjon, friluftsliv, enkelt vedlikehold av traktor, redskap og hus, snekkeraktiviteter, enkelt våronnarbeid, jordprøver, gartnerarbeid og mye mer. Brukerne er en del av gårdens aktiviteter og hele gården med omegn er arena.

Ivar Lund har drevet med IPT i 13 år. Som pensjonert lærer mener han at han har fått drømmejobben. Fra 2008 hadde han fri fra skolen for å drive med IPT to ganger i uken. I dag har han fire brukere to ganger i uken. Han har vurdert å bruke dyr i tilbudet, men har ikke følt at dette har vært noe stort savn. Hvis det skulle melde seg et behov, har han en nabo som har dyr.

Er tilgjengelig for brukerne

• Jeg liker veldig godt å jobbe med mennesker som har det vanskelig og kunne ikke hatt en bedre jobb enn dette. Det er så mye ensomhet der ute og jeg føler at dette tilbudet gjør en stor forskjell for brukerne, sier Ivar.

IPT-tilbyderen har valgt å gjøre seg tilgjengelig for brukerne også på fritiden og for han har dette vært en god løsning.

• De vet at de kan ringe meg når som helst og at jeg gjerne stiller opp selv om det er lørdag kveld. For meg er ikke dette noe problem, men jeg skjønner at andre må ha klarere skille mellom arbeid og fritid, sier han.

Greit forhold til kommunen
Ivar har møte med ambulant team i kommunen en gang i måneden. Dette fungerer greit, men påpeker viktigheten med forutsigbarhet og at noen av brukerne burde få mer tid på gården.

• Det er tydelig at dette er et knapphetsgode og at kommunen stadig prøver å spare penger. Min oppfatning er at det er mange potensielle brukere i kommunen, men at altfor få mennesker får muligheten til å benytte seg av tilbudet, sier han.

Han har ingen brukere fra NAV akkurat nå, men har tidligere hatt flere brukere som har fått plass gjennom NAV.

Må ha det gøy
Ivar tror han har en stor fordel fordi han har vært lærer og er derfor vant med å jobbe med mennesker.

• Jeg brenner for praktisk arbeid og det tror jeg også er en stor fordel. Og så synes jeg det er ekstra spennende å jobbe med mennesker som sliter. Da føler jeg at jeg har noe å bidra med, sier han.

Ivar har med andre ord skapt seg en drømmejobb.

• Vi har det veldig gøy her på gården og folk gliser når vi drar rundt i nærmiljøet her på Jessheim. Vi føler oss av og til som rockestjerner og er nok ikke helt A4. Jeg synes det er viktig at vi er synlige i nærmiljøet og at folk ser at det er ekte og gode mennesker dette handler om, forteller Lund.

Han har også en oppfordring til kommune og NAV; Engasjer dere mer i menneskene som sliter med rus og psykisk helse og prøv å være litt mindre byråkrater!

Ivar Lund sine tips for å lykkes:

• Du må virkelig brenne for dette med mennesker. For meg er dette det mest givende arbeidet jeg kan tenke meg.
• Du må være sosialt anlagt for her har du med mennesker å gjøre dagen lang. Men det er noe du fort finner ut av i livet. Selv får jeg masse påfyll og energi av å være IPT-bonde.
• Jeg er veldig opptatt av at det må være struktur i hverdagen. Det er viktig å ha lagt en god plan for dagen med varierte oppgaver. Mange av brukerne trenger denne strukturen etter et langt og strevsomt liv med rus.
• I en jobb som denne er det viktig å være fleksibel. Noen av dagene blir slett ikke som planlagt og da er det kanskje bare fint å få ligge litt på sofaen til formen blir bedre.
• Ikke vær for høytidelig, det er lov å ha det gøy å le av seg selv. Brukerne mine har massevis med humør og ikke minst selvironi, og vi har det mye gøy sammen.
• Du må ha evne til å skape relasjoner til brukerne. Mennesker som har slitt med rus er ofte ensomme og det sosiale felleskapet på gården betyr utrolig mye for dem.
• Det lønner seg å ha sans for praktiske ting. Her på gården har vi en stor produksjon av alt fra fuglekasser til biehotell og vi tar også på oss enkelt vedlikehold både på gården og for andre oppdragsgivere.

Meltvedt Gård i Skien

Meltvedt Gård ligger landlig til i Solum i Skien kommune. På gården er det stor aktivitet som innebærer blant annet storfedrift med ca 100 dyr inkludert stort og smått. Gården har også ponnistutteri og huser til enhver tid et sted mellom 15 - 20 ponnier. I tillegg til høner, katter og hundeoppdrett finnes det gårdsverksted.

Vetle Øverland har drevet med IPT i 12 år men det ble ikke skikkelig fart på tingene før i 2002. Dyreassistert terapi kalte de det den gangen, og det var også snakk om grønn omsorg i årene før det ble IPT. Han har også vært med å etablere et tilbydernettverk i sitt område.

Dyra er viktig
På Meltvedt Gård er tilbudet bygget opp rundt de mange dyra på gården.

• Hadde vi ikke hatt hest og stofe, så hadde vi nok skaffet oss hunder og katter. Det som er spesielt fint med hester er at de møter deg for den du er og har ikke fordommer mot de som sliter med rus og psykisk helse. Dessuten skaper dyra naturlige og nødvendige arbeidsoppgaver for brukerne, sier Øverland.

Vetle Øverland tror ikke det å drive med IPT er noe for alle.

• På gode dager er det en spennende jobb der du virkelig føler at du kan gjøre en forskjell. Samtidig kan det være slitsomme dager der du føler at du bare gir og gir, uten å få noe igjen, forteller Øverland.

Skille mellom jobb og privatliv
Vetle Øverland er opptatt av å skille mellom privatliv og jobb. Han har et eget hus til brukerne og lar ingen slippe inn i sitt eget hus.

• For meg har dette skillet vært veldig viktig. Jeg trenger å ha noe som bare er mitt og som ikke har noe med IPT å gjøre. Det er sånn jeg tar vare på meg selv i denne jobben. Når jeg er på jobb er jeg en av gjengen og vi har en fin og munter tone. Men etter en lang arbeidsdag, trenger jeg å trekke meg helt tilbake og ha mine egne ting, sier han.

Vetle Øverland sine tips for å lykkes:

• Du må være glad i mennesker og være i stand til å vise empati. Egnethet er særdeles viktig og det er ikke alle som passer til denne jobben. Du må gi veldig mye av deg selv, og det er ikke alltid du får så mye igjen. 
• Tydelig kommunikasjon er viktig spesielt når du jobber med rusmisbrukere. Si det du skal si på en så direkte måte som mulig, og få frem budskapet ditt på en så presis måte som mulig. Her er det ikke snakk om skjulte budskap eller ta det for gitt at brukeren skjønner ting av seg selv.
• Ikke gi opp selv om du møter stengte dører. Jobb mot kommune, NAV og pårørende og ikke gi deg. Her er det viktig å ha masse stå-på-evne.
• Se alle mulighetene i tunet ditt. Du har ofte flere muligheter enn det du tror på gården din. En gang hadde jeg en jente som var livredd for hestene våre og ellers alt på gårdene. Da kjøpte vi høner som var det eneste hun ikke var redd for og jenta endte til slutt opp som stallmester. Hønene ble da et trappetrinn mot hennes videre suksess.
• Vær rettferdig når du skal rose og korrigere. Denne type konsekvens gjør deg forutsigbar som leder og du blir den trygge skulderen som brukerne trenger. Det er det samme om du dresserer hester, unger eller rusmisbrukere. Du må være rettferdig og konsekvent. Da vet alle hva de må forholde seg til og det skapes en forutsigbar hverdag.
• For meg har det vært viktig å skille privatliv og jobb. Det har vært helt avgjørende for at jeg har kunnet holde på med dette i 20 år. Inne i huset vårt har det aldri vært en eneste bruker, stua, sofaen og stolen det er alle mine private ting. Det er også viktig å ta ferie. Nå har vi fri både i påsken og jula og stenger også i hele juli. Du må ta vare på deg selv for å ta vare på andre.
• Ellers gjelder «Bestemors lov» her hos oss - "Det gjelder å ta noen på fersken i å gjøre noe bra". Du må bygge aktivitetene rundt brukerne og finne aktiviteter de er interessert i. Da opplever de mestring og det er noe vi alle trenger. Og så må vi alle være flinke til å gi oss selv en klapp på skuldra!

Dyr på gården

Forskning viser at samspillet med dyr hjelper mennesker som sliter med rus og psykiske utfordringer til å tørre å stole på andre mennesker igjen. Fysisk arbeid gjør at man blir mer fysisk sliten, men mindre psykisk sliten (ndla.no).

Hilde Hauge Langeland har doktorgrad i folkehelsevitenskap frå NMBU og har vært med og utviklet kurs og utdanning innenfor dyreassisterte aktiviteter. Hilde arbeider i dag ved Fagskolen Innlandet med ansvar for landbruksutdanningen, og driver et småbruk med fokus på dyreassisterte aktiviteter og samspill med dyr.

Hilde er opptatt av at man må legge til rette for de gode møtene mellom dyr og mennesker og at man på forhånd må ha tenkt gjennom hva man vil oppnå med disse møtene. Selv har hun trent opp både katter, sauer og hester til å være sosiale sammen med mennesker. Noen ganger kan stell av dyr være med på å gi gode opplevelser mens andre ganger er det samspillet mellom dyr og mennesker som er viktig.

Videre tror Hilde at de som sliter med rus og psykisk helse kan ha stort utbytte av å være sammen med dyr, fordi dyrene møter deg uten fordommer og får deg til å slappe av. Hun anbefaler alle som ønsker å bruke dyr i sitt tilbud til å bruke tid på å finne ut hvilke dyr som skal inkluderes i tilbudet og ha en klar tanke om hva man ønsker å få ut av dyreholdet. Selv har hun trent opp sauer til å være sosiale og hun har også trent opp kattene på gården til å komme når hun lokker på dem.

10 punkter om dyreassisterte aktiviteter

• Får dyret oppfylt sine naturlige behov?
• Har dyret det bra mentalt?
• Er dyret trent til den situasjonen du ønsker å ta det med inn i?
• Er miljøet tilrettelagt for den intervensjonen du skal utføre?
• Hva er viktig for deltakeren?
• Hvilket mål har du med intervensjonen?
• Hva kan du forvente/ikke forvente av dyret?
• Hvordan kan du forberede deg best mulig?
• Hva gjør du hvis forutsetningene endres underveis?
• Hvordan kan du sørge for at alle har det bra? (inkludert deg selv)

Vil du lære mer om dyreassisterte aktiviteter? Les mer hos Fagskolen Innlandet.

Det er mye som skal på plass for å bli en godkjent IPT-gård. Det første du må gjøre er å kontakte Stiftelsen Norsk Mat for å starte prosessen med godkjenningen.

Stiftelsen Norsk Mat
Postboks 1344 Vika, 0113 Oslo
Tlf: 24 14 83 00
E-post: post@norskmat.no

Godkjenning som Inn på tunet

Godkjenningsordningen for IPT ble etablert i 2012. Stiftelsen Norsk Mat utfører godkjenningen. Det er utviklet et kvalitetssystem med tilhørende kravsett. Dette utgjør en integrert del av Kvalitetssystemet i landbruket (KSL), som Stiftelsen Norsk Mat har ansvaret for.

Kvalitetsstandardene i godkjenningsordningen for Inn på tunet skal sørge for at IPT-tilbyderen følger lovene og forskriftene som gjelder gården, gårdsdriften og IPT-virksomheten. IPT-tilbydere som er godkjente, har retten til å bruke ordmerket og logoen for IPT. En gårdbruker som ønsker å starte på godkjenningsprosessen, skal først registrere seg hos Stiftelsen Norsk Mat.

Her finner du sjekklista for Inn på tunet

I 2020 ble KSL oppdatert og den oppdaterte versjonen har mer tilpassede tjenester og gir bedre informasjon til brukere av systemet. Vi har en nettside hvor du finner tips, hjelp og opplæring i Kvalitetsystem for landbruket - KSL og egenrevisjon for bonde.

Gå til opplæringssidene i Kvalitetsystem for landbruket - KSL

Det er også mye nyttig informasjon på hjemmeisen til Inn på tunet, som f.eks Standardavtalen og beredeskapsplan:

Nyttig informasjon og skjemaer

Hva innebærer en IPT-godkjenning?

• at tilbudet må være innenfor definisjonen for IPT. 
• at IPT-tilbyderen må tilfredsstille kravene i KSL-standardene og sjekklistene "Generelle krav til gården", "Helse, miljø og sikkerhet (inkludert godkjent HMS-opplæring)" og "Inn på tunet". Har gården øvrig produksjon (dyrehold, grovfôr osv.), skal disse gjennomgås i henhold til gjeldende kravsett i KSL.
• at IPT-tilbyderen skal utføre en internkontroll ut fra gjeldende KSL-standarder minimum én gang pr. år, og den skal revideres av revisor hvert annet år.

Det er avtalepartene i landbruket (Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks- og matdepartementet) som står bak godkjenningsordningen, og det er Stiftelsen Norsk Mat som har ansvaret for å forvalte og følge opp ordningen og IPT-tilbyderne på vegne av partene.

Målsettingen med kvalitetssystemet for Inn på tunet er å hjelpe tilbyder med å systematisere og utvikle egen virksomhet. Systemet viser hvilke områder tilbyder må se nærmere på når hun/han planlegger et IPT-tilbud, og bygger på tilbyderens egne vurderinger av de ulike delene av IPT-virksomheten. Det omfatter tilrettelegging for brukere, kontakt med kunder og pårørende, organisering av virksomheten og forholdet til ansatte. Det er viktig å se dette verktøyet som et hjelpemiddel til å jobbe med kvalitet og sikkerhet. Når dette blir brukt aktivt, skal det gi et trygt og kvalitetssikret tilbud som er tilpasset brukerne av tilbudet. Kvalitetssystemet skal også gi kjøpersida bedre oversikt over trygghet og kvalitet i tilbudet, slik at de kan kjøpe relevante og riktige tjenester til brukerne sine.

Inn på tunet-skolen

Samtidig med at denne prosessen kommer i gang kan det være et godt tips å starte med Inn på tunet-skolen som en nyttig innføring i hva IPT er. Dette nettkurset er for deg som enten nettopp er begynt som IPT-tilbyder eller vurderer å bli det. Kurset er enkelt å ta og det er spørsmål etter hver fagleksjon sånn at du kan sjekke at du har lært det du skal.

Nettkurset er bygd opp rundt 4 fagleksjoner:

• Hva er IPT – en kort innføring
• Gården som arena
• Gårdbrukeren som ressurs
• IPT som næringsvei

Under hver fagleksjon vil du finne tekst, videoer, ulike oppgaver du skal gjøre og lenker til litteratur og andre relevante fagkilder om IPT.

Gå til Inn på tunet-skolen

KSL-revisjon hos Årungen Utedrift

På en høyde ved Årungen, 3 mil sør for Oslo i Ås kommune finner du Trosterud gård – Årungen Utedrift. Det er hest som står i fokus på Årungen – med totalt 50 hester på gården. Noen av hestene eier de selv, og resten er på stall-leie. Årungen Utedrift drives av Kjersti Jensen.

Det er viktig å ha all dokumentasjon tilgjengelig når revisor kommer på besøk. Her må hver tilbyder ha en beredskapsplan for drifta og en risikovurdering av hver enkelt bruker og kjøper. Revisor og tilbyder går gjennom fokusområder, og egenrevisjonen. Da blir det sjekket om denne stemmer med de faktiske forhold.

Vi har vært med KSL-revisor Anne Grete Stabekk på KSL-revisjon hos Årungen Utedrift.

• Det vi ser etter er om gården er tilrettelagt og har den faglige kompetansen som er nødvendig. HMS er viktig i forhold til alle aktiviteter på gården, i tillegg skal alt være sikkerhetsmessig vurdert og politiattest (for dem som har brukere under 18 år), forsikringer og annen dokumentasjon må være på plass. Renslighet og ryddighet på alle bruksmåter er også viktig, sier Anne Grete Stabekk.

• Egenrevisjonen er alltid grunnlaget for revisjonen som foretas av KSL-revisor.
• Viktig at det er satt opp egne tiltak, og at dette er ordnet opp i med en tidsfrist.
• Avvik skal være lukka før vi kommer, vi skal bekrefte at alt stemmer og at regler og forskrifter er fulgt.
• Avvikene vi avdekker skal lukkes innen gitte tidsfrister.
• Når avvikene blir lukket blir gården godkjent hvert andre år.
• Hvis avvikene ikke blir lukket får ikke gården den nødvendige godkjenningen.

Noen tips fra Årungen Utedrift:

• Det lønner seg å melde seg inn i Norsk Landbruksrådgivning, de hjelper bonden med hvordan papirene skal fylles ut når det gjelder egenrevisjon.
• Det er å ha oversiktlige permer er viktig fordi det er så mye informasjon og dokumentasjon.
• Sørg for å vite hvilke og hvor mange skjema som det er nødvendig fylle ut, spesielt når det gjelder dyr. Har du for eksempel bare ti høner, trenger du ikke å fylle ut skjema.
• Sørg for å registrere alle dine dyr hos Mattilsynet.
• All reseptbelagt medisin skal være i låste skap
• Brannslukkingsapparat sjekkes av Norsk Landbruksrådgiving.

Arbeidet må være meningsfullt

Alle brukerne og tilbyderne og de andre jeg har intervjuet understreker hvor viktig arbeidet er for den psykiske helsen. Arbeidet må være meningsfullt og det må være skikkelige og nyttige ting det jobbes med.

Som Vetle Øverland sier det: «Du kan ikke sette folk til å sortere skruer, for så å blande de sammen igjen på slutten av dagen. Det må være nyttig og nødvendig arbeid på gården som gir mening»

Ivar Lund på Ås Gård har satt opp en liste over ting som kan gjøres på en gård som denne. Gården har ingen dyr, men Ivar mener det er nok av oppgaver som kan inkluderes i en IPT-hverdag selv om det ikke inkluderer dyrestell. På gården prøver de å følge sesongene og gjøre aktiviteter knyttet til nødvendige oppgaver gjennom året.

• Skogkultur, skogplanting, ungskogpleie og kvisting av bjørk.
• Skjøtsel av natursti og rydding /merking av gravhauger i samarbeid med Ullensaker kommune og Ullensaker Historielag.
• Kapping/kløyving av ved i sekker og utkjøring til butikker og private kunder.
• Vedlikehold og oppfølging av fuglekassene i Pinnebekken Natursti.
• Enkelt vedlikehold av traktorer, redskap og maling/vedlikehold av bygninger.
• Snekkeraktiviteter som å lage fuglekasser, fuglematere, biehotell, skilt til natursti og andre små trearbeider.
• Rydding/kildesortering av avfall og bortkjøring til miljøstasjon.
• Enkelt våronnarbeid og snørydding.
• Gartnerarbeid, plenklipping, beskjæring av trær, lauvraking og etablering av grøntareal.
• Høsting av epler, rips og solbær.
• Hjelpe brukerne med praktiske oppgaver som vedlikehold, rydding og kjøreoppdrag.
• Friluftsliv som å gå turer i skog og mark, bålkos, kanoturer, sykkelturer, bærplukking/lage syltetøy og artskunnskap om blomster og fugler.
• «bli kjent turer» rundt i kommunen – Viktig å være synlig i nærmiljøet!
• Ekskursjoner/turer til museer og andre utflukter som brukerne er interessert i.
• Bruke tid på måltidene, både forberedelser og det å samles rundt bordet.

En vanlig dag på Meltvedt Gård

Dagen begynner med at brukerne blir hentet i bil. Dette første møtet gir i følge Vetle Øverland et bilde på hvordan dagen kommer til å bli. Det er fort gjort å merke seg hvordan humøret er og hvordan det ligger an med rusen.

I bilen har vi tid til å tenke på hvordan vi skal angripe dagen. Det er ikke lurt å ha et ferdigsydd opplegg, for i denne bransjen må man være fleksibel og legge opp dagen etter formen til brukerne. Ofte må vi utfordre brukerne, mens andre ganger må vi bare lage et opplegg som fungerer for den enkelte og la veien bli til mens man går, sier Øverland.

Fremme på gården er det tid for kaffe og en god prat. Da har ofte brukerne noe de vil fortelle og da setter vi av tid til det.

Første arbeidsøkt starter og da gjør vi vanlig gårdsarbeid som kan innebære stell av dyr eller andre nødvendige oppgaver på gården. Det kan være plenklipping, maling eller innhøsting av frukt.

Vi har mat klokken 12, en av dagene er det varmmat og da lærer vi brukerne å lage enkel mat og det å utnytte rester. Siden vi har kjøtt fra egen gård har vi tilgang på gode kortreise råvarer. Det sosiale samværet rundt maten er viktig for oss og noe vi alle ser frem til. Men det er også lov å trekke seg unna og sitte for seg selv om det er behov for det.

Etter maten er det en times tid med mer arbeid. Vi prøver også å få til en ettermiddagskaffe der vi går gjennom det vi har gjort. Da er det fint å kunne gi ros for godt utført arbeid, og det er også mulighet for å ta opp ting som er vanskelig.

Etterpå er det på tide å kjøre brukerne hjem og da er vi alle litt slitne etter en dag på gården.