- Viktig tilbud for barn og unge i grunnskolen

Inn på tunet i grunnskolen utgjør 1 av 4 nasjonale pilotprosjekter i Inn på tunet-løftet. Den digitale Inn på tunet-uka markere avslutningen på disse prosjektene.

Målet med pilotprosjektet i Nordland fylkeskommune har vært å se på hvordan Inn på tunet kan bli et tilbud for barn og unge i grunnskolen. 

Landbruks- og matminister Sandra Borch påpeker at pilotprosjektet har vist at landbruket kan være en viktig arena for barn og unge når det kommer til læring, mestring og det å utøve omsorg. 

- Inn på tunet er viktig for meg og for de som vil tilby Inn på tunet-tjenester, men aller viktigst er det for de som kan få en bedre hverdag gjennom å tilbringe tid på en gård. Det finnes mange suksesshistorier, og det er dokumentert positive effekter, forteller hun.

Har opplevd stor vekst i antall Inn på tunet-tilbydere

I dag er det totalt 27 Inn på tunet-tilbydere i Nordland, og det finnes godkjente tilbydere i alle kommunene i Nordland fylkeskommune. Det er fire kommuner som har vært med som pilotkommuner: Hadsel, Sortland, Meløy og Vågan. I tillegg har Bodø vært med som erfaringskommune. 

Monica Andreassen Iveland er styringsgruppeleder i denne satsingen og assisterende statsforvalter hos Statsforvalteren i Nordland. Ifølge Iveland har de hatt mer enn 50 prosent økning i antall Inn på tunet-tilbydere i Nordland i løpet av pilotprosjektet.

- Dette gjør at det er veldig mange flere her i Nordland som har hatt nytte av, og kunne tatt i bruk dette tilbudet, utdyper hun. 

Tverrfaglig samarbeid en suksessfaktor

For å sikre best mulig kompetanse til kjøpere, brukere, og tilbydere av Inn på tunet, har Statsforvalteren i Nordland en egen tverrfaglig prosjektgruppe som jobber med Inn på tunet. 

Det er også denne prosjektgruppa som er ansvarlig for å gjennomføre aktivitetene i det nasjonale pilotprosjektet Inn på tunet i Nordlandskommunene. 

Iveland tror den gode effekten skyldes at de har løst det tverrfaglige oppdraget som er knyttet til Inn på tunet i et samarbeid med tre ulike avdelinger: Landbruks- og reindriftsavdelingen, Oppvekst- og velferdsavdelingen og Helse- og vergemålsavdelingen. 

- Våre erfaringer viser at en tverrfaglig tilnærming både intern hos Statsforvalteren i Nordland, men også ute i kommunene er veldig viktig for å kunne utløse dette tjeneste- og næringspotensialet i kommunene som gjelder Inn på tunet, forteller hun. 

Tverrfaglig sammensetning av samarbeidspartnere

Pilotprosjektet er ikke bare en tverrfaglig innretning internt hos Statsforvalteren i Nordland. De har også en tverrfaglig sammensetning av samarbeidspartnere. 

Nasjonalt senter for kunst og kultur har bidratt i opplæringa med å utarbeide digitale læringsressurser tilgjengelige for alle lærere. I tillegg har de laget film som skal vise lærer og skoleledere at et Inn på tunet-tilbud enkelt kan kobles fagfornyelsen og læreplanmålene. 

Norsk Landbruksrådgivning Nord-Norge, KS, Inn på tunet Nordland SA og Nord Universitet har også vært involvert i å øke kompetansen om Inn på tunet. 

Inn på tunet som et tiltak for å nå egne delmål

Linda Helen Haukland er fylkesråd for plan og næring i Nordland fylkeskommune, og sitter også i styringsgruppa for prosjektet. Hun forteller at de er stolte over å ha fått være en del av det nasjonale Inn på tunet-løftet. 

- Vi ønsker at barn og unge i Nordland fylkeskommune skal kjenne på tilhørighet, og ha mulighet til å delta i samfunnet ut fra sine egne forutsetninger. Inn på tunet kan være med å styrke våre yngste innbyggere, og det er utrolig bra, forteller hun. 

Haukland trekker frem delmålet om å gi barn og unge gode oppvekstvilkår i hele Nordland, i tillegg til delmålet om at unge i Nordland skal ha tilgang på helhetlige tjenester der de er. 

-  Selv om Inn på tunet ikke er en lovpålagt tjeneste, er det et godt supplement til andre tjenester kommunene tilbyr. Det er med på å skape en inkluderingsarena og en sosial møteplass der barn og unge kan oppleve mestring, utvikling og trivsel, utdyper hun.

Dokumenterte resultater fra følgeforskningen

For å kunne dokumentere arbeidet har det også vært følgeforskere som har fulgt arbeidet tett.

Heidi Bergsli, forsker ved OsloMet, trekker frem IPT-gården som mange typer arenaer: læringsarena, inkluderingsarena, kompetansearena, samskapingsarena, rekrutteringsarena og innovasjonarena. 

- Det er samtidig forskjell på visjon og aksjon, og vi ser at det gjenstår litt arbeid hos kommunene fremover når det kommer til å befeste Inn på tunet som en forutsigbar og langsiktig læringsarena, forteller hun. 

Bergsli trekker frem økonomi, pandemi og anemi som typiske barrierer for kommuner når det kommer til å satse på Inn på tunet. 

- Kommunen har generelt sett for lite ressurser til å gjennomføre oppgavene de er satt til å gjennomføre. Dette forsterker behovene for mer og bedre samarbeid med lokalsamfunnet, utdyper hun.

Når det kommer til risikomomenter for videre suksess, trekker hun frem dilemmaet mellom fleksibilitet og forutsigbarhet, i tillegg til budsjettfella og ildsjelfella.

- Institusjonaliseringen som skjer når det er flere på tvers av kommuner og organisasjoner som har eierskap og ansvar for pilotarbeidet, kan bidra til å gjøre Inn på tunet til en langsiktig og alternativ læringsarena, og kanskje hindre noen av utfordringene som gårdbrukere har pekt på tidligere, avslutter hun.