Trenger tiltak over tid med trygghet og forutsigbarhet

Torsdag 10. november ble tredje webinar i forbindelse med Inn på tunet-uka holdt. Det tok utgangspunkt i hvordan inn på tunet kan bidra til mestring og livskvalitet innenfor områdene integrering, psykisk helse og arbeidstrening. 

I perioden 2020 til 2022 har Vestland gjennomført et pilotprosjekt i Inn på tunet-løftet 2, hvor kommunene Bømlo og Stad har vært pilotkommuner.

Målet med prosjektet har vært å se på hvordan Inn på tunet kan bidra til mestring og livskvalitet for folk tilknyttet integrering, psykisk helse og arbeidstrening. 

Sindre Larsen driver Gullvegen Gardstun - Bømlo kommune sin første godkjente Inn på tunet-gård. Han er overbevist om at alle kommuner trenger Inn på tunet-gårder.  

- Det er mye arbeid, men det å være Inn på tunet-tilbyder har vært en hjertesak siden vi bestemte oss for å satse på det. For meg som tilbyder betyr det mye å se gleden og mestringen det gir deltakerne våre. Jeg ser frem til å fortsette å utvikle konseptet, forteller han. 

- Viktig å ha en indre drivkraft 

Siden utviklingen av Gullvegen Gardstun ble startet i mai 2017, har fokuset vært på å tilpasse gården best mulig som Inn på tunet-gård og besøksgård. Gardstunet har blant annet gitt arbeidstrening til folk tilknyttet voksenopplæringen i kommunen. 

Folkehelse og livsmestring er en av grunnpilarene i helse og omsorg. Disse verdiene er svært sentrale på Gullvegen Gardstun.

- Uansett hva slags gründersatning det er snakk om handler det om å ha en indre drivkraft, ha troen på det man gjør og et sterkt ønske om å få det til, forteller han.

Dersom du vurderer å bli Inn på tunet-tilbyder, anbefaler han å tidlig gå i dialog med kommunen du tilhører. Han påpeker også viktigheten av å tilpasse opplegget på gården til den enkelte bruker sine ønsker, behov og funksjonsevne. 

- Mange av deltakerne som kommer til oss er arbeidsfolk som har erfaring fra gårdsbruk i hjemlandet sitt. Ved å tilpasse opplegget til den enkelte bruker legger vi til rette for at de kan oppleve mestring og tilhørighet. Da kommer også utviklingen, sier Larsen.

Mener samhandling mellom stat og kommune er viktig

Et viktig system for arbeid og helse er NAV. Én av ambisjonene som den nye virksomhetsstrategien deres er bygget opp rundt, handler om hvordan vi sammen kan finne løsninger for de som trenger det mest. Etablering av et partnerskap som består av de kommunale tjenestene og statlige oppgaver i NAV-kontoret, er er ett av hovedgrepene i NAV-reformen. 

Ifølge Anne Høgetveit i Arbeids- og velferdsdirektoratet, handler det om at mange brukere som kommer til NAV trenger helhetlige løsninger som er tilpasset deres livssituasjon. Hensikten er å unngå at brukere som både trenger statlige NAV-tjenester og kommunale sosiale tjenester ikke blir “kasteballer” i systemet. 

I tillegg til strategisk samhandling i partnerskapet mellom stat og kommune, påpeker hun viktigheten av samarbeid på tvers om ungt innenforskap. Ifølge Høgetveit er unge en av de viktigste prioriterte gruppene for NAV. 

- Ungdomsteam finnes i alle de større NAV-kontorene. De jobber tverrfaglig innenfor hele virkemiddelapparatet - på tvers av statlige og kommunale tjenester. Vi har også et samarbeid mellom NAV-kontoret og andre virksomheter i kommunen som helse, barnevern og skole, forteller Høgetveit.

Viktig med et fleksibelt tjenestetilbud

Kommunedirektør i Bømlo kommune, Kjetil Aga Gjøsæter, forteller at pilotprosjektet har fått de til å tenke over kommunen sin rolle som tilbyder og innkjøper av tjenester. 

- Vi ser at det er viktig å ha et overordnet planverk i forhold til søknader om finansiering, i tillegg til å holde politikere, kommunestyre og utvalg orienterte via meldingssaker om status for prosjektet. Vi ser også verdien av å ha kompetanse innen jus og innkjøp internt for å sikre god kvalitet på innkjøpene vi gjør, forteller han. 

Pilotprosjektet har gjort at de har fått jobbet systematisk med et alternativ til tjenestetilbudet deres. De har også fått jobbet tverrfaglig med tjenester, noe de ser på som verdifullt. 

- Dette ser vi blant annet i forhold til voksenopplæringen. Deltakerne har en glede ved dette tilbudet som jeg synes er helt ekstraordinært. De får arbeidstrening, trivsel, utvikling og mestring. Det er jo dette som er målet med Inn på tunet-tjenester, forteller han. 

Han tror svaret på hvor drivkraften kommer fra er todelt. At folk faller fra samfunnslivet har en stor konsekvens - både praktisk og økonomisk. Samfunnet og folk forandrer seg. Da kan ikke tjenestebildet deres være en støpt form. 

- Piloten har også vist at folk responderer veldig godt på tilbudet. Det har vi blant annet sett i forhold til voksenopplæringen, forteller han. 

Utviklet verktøy for utvelging av de beste tilbyderne

Et av de konkrete produktene som har kommet ut av pilotprosjektet er en veileder for utvelging av de beste tilbyderne. Dette er et verktøy som er ment til bruk for de som skal sikre en anskaffelse i kommuner eller i andre organisasjoner som ønsker å være med på slike tilbud. 

Det viktigste redskapet i veilederen er et vurderingsskjema som lister opp seks hovedtemaer som bør belyses i en slik anskaffelse: tilbyder, garden, geografi, demografi, målgruppe opp mot den enkelte tilbyder og en generell oversikt over det de mener er god kvalitet. 

Rune Hove Hansen har vært med å utarbeide veilederen. Han mener en slik veileder er viktig fordi den kan være med på å øke kompetansen på dette området. 

- Det er viktig at anskaffelser som gjelder sårbare grupper ikke skjer fordi man trenger lettvinte og rimelige løsninger. De fleste brukerne som benytter seg av et slikt tilbud står ofte utenfor samfunnet, trenger tiltak over tid og har behov for trygghet og forutsigbarhet. Da må anskaffelsesprosessen ha fokus på kvalitet, sier han.

Ønsker at dette skal bli en varig løsning

NAV følger alle brukerne, både de som står nært arbeid og de som står langt fra arbeid. Ifølge Elisabeth Haugen, leder for NAV Bømlo, har det vært de som har stått lengst fra arbeid som har testet ut arbeidstrening på Gullveggen Gardstun. 

Hun påpeker at denne brukergruppa gjerne har dårlige erfaringer med arbeid og system, lite relasjoner, og kanskje psykiske utfordringer som gjør det vanskelig å være i arbeid. 

- Å komme til Gullveggen gjorde at de opplevde å bli tatt imot på en god måte og være etterspurt. De fikk fysisk nærhet til dyr - noe som er både trygt og godt. Vi opplevde at brukerne ønsket å møte opp, forteller hun. 

Slik arbeidsmarkedet er i dag, påpeker hun viktigheten av å se på denne type ordninger for å gi folk som står lengst fra arbeid muligheten til å være i arbeid.

- Dette er folk som vi trenger å ha i arbeidslivet. Da må de komme til et sted hvor det er mulig å være over tid, og hvor de får kjenne på mestring og livskvalitet. Inn på tunet er et slikt tilbud, og derfor ønsker vi at dette skal bli et varig tilbud i kommunen vår, avslutter hun.